Den siste rekefiskeren

Oslofjorden var en gang fylt med et rikt mangfold av marint liv, fisk og blomstrende økosystemer. I 1925 var det mer enn 500 registrerte fiskere innenfor Drøbak. Nå er det én eneste rekefisker igjen.

Sigurd-Andre er trettende generasjon rekefisker. Siden midten av 1500-tallet har familien fra Ulvøya livnært seg ved å selge fisk og reker fra sjarken ved Rådhuskaia. Nå kan det snart være slutt.

Siden 1990-tallet har befolkningen rundt Oslofjorden blitt fordoblet. Og med en økt befolkning har de underjordiske elvene av kloakk vokst. Mye blir renset, men store deler går rett gjennom renseanleggene og ut i fjorden. Urin og andre utslipp har satt det skjøre økosystemet i fjorden i kraftig ubalanse med en svært forhøyet grad av nitrogen. Fiskebestandene har nærmest kollapset, invasjoner av giftige alger har blitt hyppigere, og blåskjellene som en gang blomstret er nå sjeldne.

Som et tiltak for å gjenopprette helsen i Oslofjorden, har sentrale myndigheter fremmet et forslag om å forby rekefiske i indre Oslofjord. Hvis forslaget bli vedtatt, er det kroken på døra for Sigurd-Andre og dermed kystfisket i indre Oslofjord.

Hva synes han om å bli utpekt som syndebukk for miljøkrisen i Oslofjorden?

Og hva vil dette si for det som en gang var et yrende kystliv?

Den siste rekefiskeren er en kortdokumentar om miljø, kystkultur og symbolpolitikk.

The Oslofjord was once filled with a rich diversity of marine life, fish and thriving ecosystems. In 1925, there were more than 500 registered fishermen within Drøbak. Now there is only one shrimp fisherman left.

Sigurd-Andre is the thirteenth generation of shrimp fishermen. Since the middle of the 16th century, the family from Ulvøya has made a living by selling fish and prawns from the boat at Rådhuskaia. But that may soon be coming to an end.

Since the 1990s, the population around the Oslofjord has doubled. And with an increased population, the underground rivers of sewage have grown. Much of it is treated, but much of it goes straight through the treatment plants and into the fjord. Urine and other discharges have thrown the fragile ecosystem in the fjord into serious imbalance with a very high level of nitrogen. Fish stocks have virtually collapsed, invasions of toxic algae have become more frequent, and the mussels that once flourished are now rare.

As a measure to restore the health of the Oslofjord, central authorities have put forward a proposal to ban shrimp fishing in the inner Oslofjord. If the proposal is adopted, it will mean the end of Sigurd-Andre’s fishing career in the inner Oslofjord.

How does he feel about being made the scapegoat for the environmental crisis in the Oslofjord?

And what does this mean for what was once a bustling coastal life?

The Den siste rekefiskeren (The last shrimp fisherman) is a short documentary about the environment, coastal culture and symbolic politics.