Den siste rekefiskeren

Oslofjorden var en av Norges mest fiskerike fjorder, men er i dag hardt rammet av forurensning, inngrep og økologisk kollaps. I 1925 var nærmere det 500 yrkesfiskere innenfor Drøbak. Nå er det bare én igjen.

Sigurd-Andre er trettende generasjon yrkesfisker fra Ulvøya i Oslo. Familien hans har livnært seg av fjorden siden 1500-tallet og solgt fangsten ved Rådhuskaia i generasjoner. Fra 1. januar 2026 er ble det innført totalforbud mot all fiske i hele indre Oslofjord. For Sigurd-Andre betyr det kroken på døra.

Samtidig øker belastningene på fjorden: dobling av befolkningen rundt fjorden siden 1990-tallet, mer nitrogen fra avløp og industri, samt sprenging av grunner for å gjøre seilingsleden dypere og tryggere for større skip – men som skader unike habitater som tareskog og ålegressenger. I 2024 fikk sprengstoffabrikken Chemring Nobel i Asker tillatelse til å doble sine nitrogenutslipp til fjorden.

Hvordan er det å bli stående igjen som siste fisker – og oppleve å få skylden for en miljøkrise han mener har helt andre årsaker?

Og hva mister vi når denne kystkulturen forsvinner?

The Oslofjord was once filled with a rich diversity of marine life, fish and thriving ecosystems. In 1925, there were more than 500 registered fishermen within Drøbak. Now there is only one shrimp fisherman left.

Sigurd-Andre is the thirteenth generation of shrimp fishermen. Since the middle of the 16th century, the family from Ulvøya has made a living by selling fish and prawns from the boat at Rådhuskaia. But from January 1. 2026 – that is coming to an end.

Since the 1990s, the population around the Oslofjord has doubled. And with an increased population, the underground rivers of sewage have grown. Much of it is treated, but much of it goes straight through the treatment plants and into the fjord. Urine and other discharges have thrown the fragile ecosystem in the fjord into serious imbalance with a very high level of nitrogen. Fish stocks have virtually collapsed, invasions of toxic algae have become more frequent, and the mussels that once flourished are now rare.

As a measure to restore the health of the Oslofjord, central authorities have put forward a proposal to ban shrimp fishing in the inner Oslofjord. If the proposal is adopted, it will mean the end of Sigurd-Andre’s fishing career in the inner Oslofjord.

How does he feel about being made the scapegoat for the environmental crisis in the Oslofjord?

And what does this mean for what was once a bustling coastal life?

The Den siste rekefiskeren (The last shrimp fisherman) is a short documentary about the environment, coastal culture and symbolic politics.